Fra folketone til Haugtussa
Hva skjer når man våger å skape, spille og ta plass, selv når omgivelsene mener at man ikke burde?
Grieg op. 66 og 67To opusnumre står side om side i Edvard Griegs verkliste og forteller noe vesentlig om hans musikalske språk.
I 19 norske folkeviser, op. 66, tar Grieg utgangspunkt i norske folketoner og gir dem sin egen harmoniske og klanglige drakt.
I Haugtussa, op. 67, er melodiene hans egne, men forbindelsen til folkemusikken lever videre gjennom blant annet modale klanger, danserytmer og åpne kvinter. Samtidig peker kromatikk og dristige harmoniske farger fremover mot et nyere tonespråk.
Haugtussa bygger på Arne Garborgs diktsyklus fra 1895 om Veslemøy, en ung jente som lever tett på naturen og kan se det andre ikke ser.
Grieg ble grepet av diktene nærmest umiddelbart, og resultatet ble åtte sanger der vi følger Veslemøy gjennom forelskelse, lengsel, svik og sorg. Naturen er hele tiden til stede, ikke bare som bakgrunn, men som en del av hennes indre verden.
Grieg beskrev selv forbindelsen mellom sin egen harmoniske "følemåte" og den norske folketonen som et mysterium. Hørt sammen gir op. 66 og 67 oss et glimt inn i nettopp dette mysteriet.